Jeg har flyttet og er ikke lenger en samboer. Har flyttet til en av tigerstadens studentbyer og det er ganske uvant. Jeg føler at jeg liker det – å være for meg selv. Men jeg savner Milla veldig.. Skal bli godt å se henne igjen over helgen.

Sommerferien har begynt og den er heldigvis fylt av spennende ting som skal skje. Og jobbing da. Jeg har nylig vært på jobbtur til Kiel med Color Line. Beboerne storkoste seg og turen ble veldig bra. Om noen timer skal jeg stå opp for å rekke morgenflyet til Tromsø. Skal være med på landsmøtet til Norges Døveforbund – det blir spennende!

Sitter og grubler på om jeg skal ta med polaroidkameraet. Har så lyst, men føler jeg har nok av ting å ta med =P Og ja, jeg tror den virker. Det kom hvertfall et bilde ut – problemet er bare at jeg var skikkelig dum og trykket på utløserknappen fordi jeg trodde det skulle “åpne” kameraet XD  Litt for vant til digitalt kamera tror jeg. Så nå er det syv filmer igjen – og jeg velger tydeligvis motivet med omhu..

Kattene på bildet er to av tre kattunger jeg hadde på krisehjem noen uker for et par år siden. I tillegg til de tre krabatene hadde jeg en kattemamma som hadde mistet ungene sine, men som hadde melk. Kattungene som kom til meg var for unge så en reservemamma måtte komme på plass til de ble store nok.

Den tiden bodde jeg i en leilighet på Lademoen med ei annen jente, men hun var bortreist for sommeren så jeg ga f.. i husregler (husker ikke om det var forbudt med dyr heller…) og kontaktet Dyrebeskyttelsen i Trondheim slik at jeg kunne være krisehjem i en periode. Det var virkelig en opplevelse! Artig å leke med kattungene, til tross for at man måtte  tørke opp spy, tiss og bæsj.

Det jeg vil med dette er å oppfordre dere til to ting:

1. Har du tid og mulighet – ta kontakt med nærmeste lokalforening av Dyrebeskyttelsen eller andre omplasseringshjem for katter, og si at du kan være krisehjem. De krever ikke at du skal være krisehjem så og så lenge, de er glade for all hjelp de kan få. Som regel dekker de mat, kattesand, henter og bringer. Du kan også sette kriterier på hvilke katter du kan være  krisehjem for, kattunger som krever mating annenhver time eller ei gammel katt som helst vil være for seg selv.

2. Har du en katt – steriliser den!
Noen føler at det er slemt å sterilisere katter, man vil jo ikke frata dem forplantningsevnen. Jeg tenkte til og med tanken selv da jeg skulle ha Milla. Bare en kattunge først så sterilisere henne. Nei, herregud! Jeg kan jo ikke vite om kullet blir på en kattunge eller fire. Hadde det blitt flere enn en så ville jeg ha vært nødt til å gi de bort. Jeg hadde vært superkritisk til hvem som tar over kattungene, men vil jeg kunne være sikker på hvordan det går med kattungene om ett år, fem, ti? Kanskje eierne finner ut at de blir “allergiske” og må gi bort – og så gir de bort til noen slemme eiere.. Og tenk om kattungene igjen får kattunger? Det eskalerer jo bare. Det å ikke vite hvor kattungene ender opp kunne jeg ikke godta, så jeg bestemte meg for å sterilisere Milla så fort hun var moden nok til det. Fem måneder gammel ble hun sterilisert.

Jeg er ganske sikker på at det er mange fordeler med å sterilisere katter når de er så unge. For det første så sikrer du at katten ikke får avkom og er med på å redusere kattebestanden i Norge – og ikke bare det, men også bestanden av hjemløse katter. Det vil også være med på å øke “verdien” på kattene. Den dag i dag har folk flest ikke respekt for kattene. For det andre så er katten så ung at den ikke får varige mén. Altså, kattene på gården ble sterilisert for over ti år siden og da var de et par år gamle. De hadde aldri vært i en bil før og var naturligvis hysteristiske. Den ene eller begge pisset til og med i bilen til pappa. Og etter den tid så har de vært skeptiske til å bli tatt på magen. Den ene katten har gått bort, men den andre er i dag 14 år gammel og aksepterer fortsatt ikke at vi stryker i nærheten av magen. Kun hode eller rygg, ikke mer. Milla derimot, lar meg klø på magen og strekker seg gjerne for å “vise den fram”. Hun er ikke plaget av opplevelsen og sover godt i bilen.

Det er april. Kullene har begynt å komme, folk har begynt å sette fra seg kattungene. Snart setter flere fra seg kattene fordi de drar på ferie. Eller gir bort fordi de er blitt “allergiske”. Det er så respektløst at jeg ikke har ord. Kall meg gjerne gal men jeg ser på Milla som mitt barn. Min kosteligste. Man drar vel ikke på ferie og setter fra seg barnet sitt i en pappeske, eller gir bort barnet sitt fordi man plutselig er blitt “allergisk”? Man fikser barnepass eller sender barnet på ferie (les: kattepensjonat/hos bekjente).

Oh well, jeg gleder meg til den dagen jeg har mulighet til å være krisehjem igjen. Men aller mest håper jeg at det en dag ikke skal være behov for krisehjem.

En liten oppsummering er vel på sin plass;
November

• bestod legemiddelregningen og fikk B i Helsefaglige emner II
• startet praksisperioden som varte i seks uker
• dro hjem til gården en helg

Desember

• praksisperioden var veldig bra, og tiden fløy. plutselig var seks uker over.
• milla brukte en av hennes ni liv og skadet foten, trolig i et forsøk på å komme seg opp til taket. taket bra om sommeren, taket ikke bra om vinteren.
• milla fylte ett år
• meldte meg inn i norsk atferdsanalytisk forening
• julebord med AU hvor jeg spiste hjortekjøtt for første gang (som jeg kan huske) og drakk vin fra 1930
  [04.05.10: grunnet en del treff fra google på søkeord som f.eks hjortekjøtt, 1930 og hyperion så antar jeg at det er stor interesse for julebordet og hva vi spiste/drakk, så jeg kan kanskje legge til litt. organisasjonen hadde en stram økonomi så vi valgte å holde julebordet hjemme hos en person. vi spleiset på middagen, og verten som er en vinsamler eller hvertfall en vinelsker hadde blant annet en flaske fra 1930 som han ville dele med oss. jeg som ikke er en vinelsker syntes at det var ganske "wow" å drikke noe så gammelt. nesten så jeg følte meg litt slem, fordi en slik årgang fortjener å bli drukket av en vinkjenner - og jeg legger sannsynligvis ikke merke til forskjellen på pappkartong og flaskevin, ei heller om vinen er italiensk eller fransk. kvelden ble hvertfall kjempekoselig. det å tilberede middagen sammen, hjelpe hverandre med å kutte opp grønnsaker og så videre. mye koseligere og ikke minst mer økonomisk enn å dra ut på en restaurant e.l. og få maten servert. de fleste som kjenner meg vet at jeg er utrolig kresen når det kommer til kjøtt, så det å spise hjortekjøtt var et ganske stort steg for meg. syntes det var nesten like godt som reinkjøtt - som definitivt er best. tror jeg skal be farfar sette av litt hjortekjøtt til meg neste gang han drar på jakt!   anyway, du burde samle dine venner til en kveld hvor dere lager middag sammen - det er så koselig! perfekt for studententøkonomien også! ]
• roy og jeg feiret 2 årsdag
• jeg feiret ikke julen med familien for første gang på 23 år, men hadde det koselig hos roys mor m.fl.
• nyttårsuken hjemme på gården.

Nå er man inne i de siste dagene av januar, og denne måneden har gått fort. Alt går så fort synes jeg. Hvor er bremsen?

Vi er godt i gang med VERN2200 Tilrettelegging av læringsbetingelser, og jeg har tatt noen ekstravakter på praksisplassen før jul. Er veldig glad for å få ekstravakter der, siden det gir meg flere knagger å henge på ifht. vernepleieutdanningen. Annerledes arbeidsmiljø mellom det stedet og der jeg har fast helgevakt. Interessant å se…

Milla er i finfin form etter å ha skadet foten sin, men hun ser fortsatt snodig ut ettersom pelsen bruker lang tid på å vokse ut. De måtte barbere leggen hennes, og jeg trodde ikke katteben var så tynne! Hun er glad for at sprengkulda er over og tilbringer noen timer ute, men virker som om hun venter på at snøen skal forsvinne.

Fredag i uken som kommer skal jeg til Berlin på seminar med Arbeidsutvalget i Hyperion, og vi skal være der i seks dager. Fire seminardager og to turist/reisedager, så dette blir gøy. Håper vi får tatt oss en tur til Sachsenhausen, men aller mest gleder jeg meg til selve seminarjobbingen. Det skal bli bra å få jobbet inn greiene og lage planer for dette året.

Uken etter at jeg kommer tilbake fra Berlin får jeg bruk for passet mitt igjen. Da skal jeg og Roy til London på vår første ordentlige kjærestetur. Det er på tide.

En stund har jeg hatt interesse for mine aner, og da spesielt på mormors side ettersom denne ikke er helt kjent. Farmor har skrevet ned mye om hennes og farfars slekt, og jeg har fått en anetavle til morfar. Bruker programmet Brothers Keeper og har lagt inn en god del navn der nå, blant annet anetavla til morfar. Det er hans slekt på bildet. Hans farmor, altså min tippeoldemor, er registrert i folketellingen med svensk nasjonalitet og skogfinsk etnisitet. Hvis hun er 100% skogfinne så er jeg 1/16-skogfinne. Ikke helt sikker ettersom hennes far har finsk etternavn og definitivt er skogfinne, mens moren har “vanlig” svensk etternavn.

Ha en fin søndag!