Ja, da sitter jeg på HiAk og prøver å taste i vei på eksamensoppgaven. Nå har jeg sittet her i snart fire timer og har vel kommet et lite stykke. Noe som er ganske bra med tanke på hvor mye digresjoner det er i bildet :p
Eksamensoppgaven går ut på at vi har caser og skal lage målvalgsplan og opplæringsplan til de, og selvfølgelig begrunne litt her og der. Min case handler om en 75 år gammel (ung) mann som har flyttet til et sykehjem etter et hjerneslag. Han er mildt rammet siden han kan bevege den siden som er rammet, og gå. Men likevel har han blitt passiv og vil ha mer hjelp enn det han trenger. Med andre ord har han “tapt seg”. Å flytte til et sykehjem er en lettelse for noen, mens for andre er det en stor endring i deres livssituasjon. En endring som ikke ønskes velkommen. Det er nok mange som føler at de er lite verdt når de har flyttet til et sykehjem, for man tenker kanskje at man er kommet til siste stasjon i livet og det er ikke mer å gjøre. Jeg som vernepleier setter mål om å aktivisere ham slik at han kommer seg på bena og finner tilbake til sine interesser. Casen er fra virkeligheten og jeg må huske å spørre veilederen neste gang hvordan det gikk med ham.
Sola skinner og jeg vil veldig gjerne ut, men skal være her i et par timer til før jeg beveger meg inn mot Oslo. Roy slutter på jobb klokken fire, og da skal vi tusle litt rundt før vi drar på kino for å se Alice in Wonderland i 3D. Gleder meg no innmari!
Digresjon burde ha vært mellomnavnet mitt egentlig. Jeg eier ikke konsentrasjon for fem øre (ok, kanskje litt mer), så jeg fant ut at det passet med pause fra eksamensskrivingen for å skrive litt her.
Føler at sommeren nærmer seg med stormskritt. Snart er det påske og etter påsken skal jeg ut i seksukers praksis på Vetland skole. Når praksisperioden er over så er jeg ferdig med andre året og har sommerferie. Jeg synes det er skremmende. Jeg føler at tiden går så fort at jeg ikke greier helt å henge med. Men å henge med gjør jeg jo likevel.
Rett over sommerferien er det ingen rolig start på skolen. Tredjeåret, og det siste året, starter med en ny seksukerspraksis. Jeg har allerede skaffet meg plass på Havstein sykehjem i Trondheim. Gleder meg veldig til å ha praksis der, og det blir perfekt å kombinere praksisen med treskingen på gården. Blir også godt å være i Trondheim noen uker slik at jeg rekker å møte de jeg skulle ha møtt, men aldri får det til de gangene jeg er hjemme.
Men, først er det eksamensoppgave.
Jeg har fortsatt ikke fått tak i en 
anyway, du burde samle dine venner til en kveld hvor dere lager middag sammen - det er så koselig! perfekt for studententøkonomien også!