Påskeferien ble annerledes enn det man tenkte. Et par uker før påsken var det fullstendig kaos i topplokket, noe som førte til at jeg ikke kunne jobbe på The Gathering. Istedet dro jeg og Millapus hjem til Trondheim. Stakk innom Vikingskipet på vei tilbake sørover, og det var vemodig og sårt. Jeg skulle så svært gjerne være med, men jeg vet ikke helt hva det hadde kostet… Alt i alt angrer jeg ikke på at jeg dro hjem.

I påsken ble det tid til å snakke om slekta med farmor, en liten bomtur innom Statsarkivet – men nå vet jeg hva jeg skal lete etter neste gang, kjempekoselig filmkveld hos Rikke & Kristian med hjemmelaget pizza og Ace Ventura 1+2, en milkshake på Pair-a-dice (helt rå diner/bar! Elsker 50-tallet, og føler meg hjemme her!), et par øl på Brukbar og vorspiel hos lillesøs før vi dro ut på Familien. Lenge siden jeg har vært ute på byen i Trondheim, så jeg storkoste meg!

Fikk forøvrig også tid til å gå til toppen av Vassfjellet med pappa. Litt av en skitur med tanke på at det var andre gangen jeg hadde skiene mine under meg etter at jeg ble CI-operert. Veldig bra balanse, helt klart *ironisk* Men er kjempefornøyd med at jeg kom meg til topps, og fy søren så mye vind det var! Vi måtte stake i NEDOVERBAKKE Pappa har vært til topps flere ganger, både med og uten snø under bena. I følge ham har han bare opplevd en slik vind noen få ganger, så dette var ikke hverdagskost.

En fin påske med andre ord. Ganske uvant for denne jenta som har vært i Vikingskipet de siste syv påskene

Eksamensoppgaven går ut på at vi har caser og skal lage målvalgsplan og opplæringsplan til de, og selvfølgelig begrunne litt her og der. Min case handler om en 75 år gammel (ung) mann som har flyttet til et sykehjem etter et hjerneslag. Han er mildt rammet siden han kan bevege den siden som er rammet, og gå. Men likevel har han blitt passiv og vil ha mer hjelp enn det han trenger. Med andre ord har han “tapt seg”. Å flytte til et sykehjem er en lettelse for noen, mens for andre er det en stor endring i deres livssituasjon. En endring som ikke ønskes velkommen. Det er nok mange som føler at de er lite verdt når de har flyttet til et sykehjem, for man tenker kanskje at man er kommet til siste stasjon i livet og det er ikke mer å gjøre. Jeg som vernepleier setter mål om å aktivisere ham slik at han kommer seg på bena og finner tilbake til sine interesser. Casen er fra virkeligheten og jeg må huske å spørre veilederen neste gang hvordan det gikk med ham.

Sola skinner og jeg vil veldig gjerne ut, men skal være her i et par timer til før jeg beveger meg inn mot Oslo. Roy slutter på jobb klokken fire, og da skal vi tusle litt rundt før vi drar på kino for å se Alice in Wonderland i 3D. Gleder meg no innmari!

Digresjon burde ha vært mellomnavnet mitt egentlig. Jeg eier ikke konsentrasjon for fem øre (ok, kanskje litt mer), så jeg fant ut at det passet med pause fra eksamensskrivingen for å skrive litt her.

Føler at sommeren nærmer seg med stormskritt. Snart er det påske og etter påsken skal jeg ut i seksukers praksis på Vetland skole. Når praksisperioden er over så er jeg ferdig med andre året og har sommerferie. Jeg synes det er skremmende. Jeg føler at tiden går så fort at jeg ikke greier helt å henge med. Men å henge med gjør jeg jo likevel.

Rett over sommerferien er det ingen rolig start på skolen. Tredjeåret, og det siste året, starter med en ny seksukerspraksis. Jeg har allerede skaffet meg plass på Havstein sykehjem i Trondheim. Gleder meg veldig til å ha praksis der, og det blir perfekt å kombinere praksisen med treskingen på gården. Blir også godt å være i Trondheim noen uker slik at jeg rekker å møte de jeg skulle ha møtt, men aldri får det til de gangene jeg er hjemme.

Men, først er det eksamensoppgave.

En liten oppsummering er vel på sin plass;
November

• bestod legemiddelregningen og fikk B i Helsefaglige emner II
• startet praksisperioden som varte i seks uker
• dro hjem til gården en helg

Desember

• praksisperioden var veldig bra, og tiden fløy. plutselig var seks uker over.
• milla brukte en av hennes ni liv og skadet foten, trolig i et forsøk på å komme seg opp til taket. taket bra om sommeren, taket ikke bra om vinteren.
• milla fylte ett år
• meldte meg inn i norsk atferdsanalytisk forening
• julebord med AU hvor jeg spiste hjortekjøtt for første gang (som jeg kan huske) og drakk vin fra 1930
  [04.05.10: grunnet en del treff fra google på søkeord som f.eks hjortekjøtt, 1930 og hyperion så antar jeg at det er stor interesse for julebordet og hva vi spiste/drakk, så jeg kan kanskje legge til litt. organisasjonen hadde en stram økonomi så vi valgte å holde julebordet hjemme hos en person. vi spleiset på middagen, og verten som er en vinsamler eller hvertfall en vinelsker hadde blant annet en flaske fra 1930 som han ville dele med oss. jeg som ikke er en vinelsker syntes at det var ganske "wow" å drikke noe så gammelt. nesten så jeg følte meg litt slem, fordi en slik årgang fortjener å bli drukket av en vinkjenner - og jeg legger sannsynligvis ikke merke til forskjellen på pappkartong og flaskevin, ei heller om vinen er italiensk eller fransk. kvelden ble hvertfall kjempekoselig. det å tilberede middagen sammen, hjelpe hverandre med å kutte opp grønnsaker og så videre. mye koseligere og ikke minst mer økonomisk enn å dra ut på en restaurant e.l. og få maten servert. de fleste som kjenner meg vet at jeg er utrolig kresen når det kommer til kjøtt, så det å spise hjortekjøtt var et ganske stort steg for meg. syntes det var nesten like godt som reinkjøtt - som definitivt er best. tror jeg skal be farfar sette av litt hjortekjøtt til meg neste gang han drar på jakt!   anyway, du burde samle dine venner til en kveld hvor dere lager middag sammen - det er så koselig! perfekt for studententøkonomien også! ]
• roy og jeg feiret 2 årsdag
• jeg feiret ikke julen med familien for første gang på 23 år, men hadde det koselig hos roys mor m.fl.
• nyttårsuken hjemme på gården.

Nå er man inne i de siste dagene av januar, og denne måneden har gått fort. Alt går så fort synes jeg. Hvor er bremsen?

Vi er godt i gang med VERN2200 Tilrettelegging av læringsbetingelser, og jeg har tatt noen ekstravakter på praksisplassen før jul. Er veldig glad for å få ekstravakter der, siden det gir meg flere knagger å henge på ifht. vernepleieutdanningen. Annerledes arbeidsmiljø mellom det stedet og der jeg har fast helgevakt. Interessant å se…

Milla er i finfin form etter å ha skadet foten sin, men hun ser fortsatt snodig ut ettersom pelsen bruker lang tid på å vokse ut. De måtte barbere leggen hennes, og jeg trodde ikke katteben var så tynne! Hun er glad for at sprengkulda er over og tilbringer noen timer ute, men virker som om hun venter på at snøen skal forsvinne.

Fredag i uken som kommer skal jeg til Berlin på seminar med Arbeidsutvalget i Hyperion, og vi skal være der i seks dager. Fire seminardager og to turist/reisedager, så dette blir gøy. Håper vi får tatt oss en tur til Sachsenhausen, men aller mest gleder jeg meg til selve seminarjobbingen. Det skal bli bra å få jobbet inn greiene og lage planer for dette året.

Uken etter at jeg kommer tilbake fra Berlin får jeg bruk for passet mitt igjen. Da skal jeg og Roy til London på vår første ordentlige kjærestetur. Det er på tide.

En stund har jeg hatt interesse for mine aner, og da spesielt på mormors side ettersom denne ikke er helt kjent. Farmor har skrevet ned mye om hennes og farfars slekt, og jeg har fått en anetavle til morfar. Bruker programmet Brothers Keeper og har lagt inn en god del navn der nå, blant annet anetavla til morfar. Det er hans slekt på bildet. Hans farmor, altså min tippeoldemor, er registrert i folketellingen med svensk nasjonalitet og skogfinsk etnisitet. Hvis hun er 100% skogfinne så er jeg 1/16-skogfinne. Ikke helt sikker ettersom hennes far har finsk etternavn og definitivt er skogfinne, mens moren har “vanlig” svensk etternavn.

Ha en fin søndag!